Vi visste at Berit hadde slitt med helsa de siste årene, men hun var positiv og full av håp, så det var ikke i våre tanker at vi aldri mer skulle få høre den glade og positive stemmen i telefonen, eller møte hennes strålende smil i døråpningen når vi stakk innom. De fleste av oss som tilhører pensjonistene ved Bjørnsveen ungdomsskole, har jobbet sammen i mer eller mindre 40 år og kjenner hverandre godt.

Berit var et spesielt og helstøpt menneske. Hun sto stødig forankret i sitt kristne livssyn, men var aldri belærende og behandlet alle mennesker med samme verdighet. Hennes livs- og verdisyn preget hennes omgang med både elever og kollegaer. Alle mennesker var like mye verdt for Berit, uansett bakgrunn, status og livssyn.

Elevene var glade i Berit. Hun var faglig sterk og underviste i engelsk, tysk, samfunnsfag, KRL og musikk. Hun holdt orden på skolebiblioteket og var i en periode skolens sosiallærer. Berit var ydmyk og beskjeden på egne vegne, men var rask til å løfte, rose, oppmuntre og se både lærere og elever.

Humoren og latteren satt løst sammen med Berit, og hun var lett å bli glad i og lett å omgås.

Da Berit ble pensjonist, tok hun opp igjen sin lidenskap for musikk. Hun hadde pianoelever hjemme, og hun dirigerte to sangkor, Tonekrøll og Kyrios. Sjelden har sangen runget høyere i kirken enn da Berits sangere og vi andre sang for Berit i begravelsen!

For oss pensjonister fra Bjørnsveen vil en stor plass stå tom når vi møtes igjen som vanlig en gang i måneden. Det blir ikke det samme uten Berit, men vi skal prøve å føre tradisjonen videre i Berits ånd, dvs. – se hverandre, ta vare på hverandre og vise at vi bryr oss om hverandre!

Vi skal minnes Berit med glede og takknemlighet for at hun tok så godt vare på oss alle! Takk for alt, kjære Berit! Vi lyser fred over ditt gode minne!